Arveloven inneholder bestemmelser om hvem som arver deg den dagen du går bort. I tillegg inneholder loven bestemmelser om opprettelse av testament.
Slektsarv
Arveloven har et såkalt parentelsystem som deler slektsarvingene inn i arvegangsklasser. Denne inndelingen prioriterer ut ifra hvem lovgiver mener står nærmest avdøde.
I første arvegangsklasse finner vi avdødes livsarvinger. Dette er barn, barnebarn og eventuelt deres etterkommere. Dersom avdøde ikke har arvinger i første arvegangsklasse vil arven gå til andre arvegangsklasse som er foreldre. Dersom foreldrene har gått bort går arven videre til avdødes søsken og eventuelt deres etterkommere.
Finnes det ingen i andre arvegangsklasse går arven til besteforeldre og deres etterkommere. Dette er tredje arvegangsklasse og i denne arvegangsklassen stopper arven ved avdødes fettere og kusiner.
Ektefelle
I tillegg til slektens arverett regulerer arveloven ektefellers arverett. En ektefelle har krav på ¼ av avdødes dødsbo, og minimum 4 G. G står for grunnbeløpet i folketrygden og utgjør i februar 2020 kr 99 858.
Dersom avdøde ikke har livsarvinger og kun etterlater seg arvinger i andre arvegangsklasse arver ektefellen ½ av dødsboet, minimum 6 G. Finnes det ingen slektsarvinger i andre arvegangsklasse så arver ektefellen alt.
For ektefeller så vil det ved dødsfall medføre et såkalt sammensatt skifte. Først må man foreta et skifte mellom ektefellene etter ekteskapsloven. På denne måten finner man ut hva hver ektefelle skulle ha sittet igjen med som om det skulle vært en skilsmisse. Gjenlevende sin andel kalles boslodd, og avdødes andel utgjør dødsboet.
Ektefellens arverett går foran barnas pliktdelsarv. Det betyr at dersom dødsboet kun utgjør kr 300 000 (under 4 G) så vil alt gå til ektefellen.
En ektefelle vil også ha rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at dødsboet ikke gjøres opp med arvingene før lengstlevende går bort. Denne retten gjelder kun ovenfor felles barn. Dersom man ønsker å sitte i uskifte ovenfor særkullsbarn så krever dette samtykke fra særkullsbarna.
Samboere med felles barn
Samboere som har, har hatt eller venter felles barn har krav på 4 G i arv. Videre har samboeren en begrenset rett til å sitte uskifte med bolig, innbo, fritidseiendom og bil som har tjent til samboernes felles bruk.
Samboere som ikke har felles barn kan testamentere 4 G til hverandre som vil gå foran særkullsbarn sin pliktdelsarv. Men dette gjelder kun samboere som har bodd sammen i fem år eller mer.
Testament
Dersom du ikke er fornøyd med arvelovens fordeling av arv til slektninger og partner, så bør du opprette et testament. Det er ikke nødvendigvis komplisert å opprette et testament, men det er strenge formkrav som skal følges.
Dersom du ønsker en avklaring av ditt behov for testament eller bistand med opprettelse av testament hjelper vi deg gjerne.