Når en person går bort skal avdødes gjeld gjøres opp og eiendeler fordeles.
Det har eksistert regler for opprettelse av testament og fordeling av dødsbo helt siden romertiden. Prinsippene har vært endret opp igjennom tiden, og i Norge fikk vi egen arvelov i 1854. Denne ga blant annet kvinner arverett på lik linje med menn. Med en stadig samfunnsendring ble det behov for endringer i 1854-loven og i 1972 fikk vi någjeldende arvelov. Måten vi lever på har endret seg betraktelig siden 1972 og i 2011 ble det nedsatt et arvelovutvalg som i 2014 kom med forslag til ny arvelov. Ny Lov om arv og dødsboskifte ble endelig vedtatt av stortinget i 2019 og den nye loven antas å tre i kraft den 01.07.2020.
Arveloven inneholder bestemmelser om hvem som arver deg den dagen du går bort. Dersom det ikke er opprettet et testament fordeles arven utelukkende etter arvelovens system. Se mer om arvelovens regler for fordeling av arv og samboeres arverett.
Skifte
Når en person har gått bort vil skifteretten eller tingretten få beskjed om dødsfallet. Når arvingene er identifisert vil tingretten tilskrive arvingene. I utgangspunktet har arvingene 60 dager på å skaffe seg en oversikt over avdødes gjeld og formue og ut ifra dette avklare hvordan de ønsker at boet skal skiftes.
Arvingene kan da enten ordne med opprydning og fordeling av dødsboet selv ved privat skifte, eller ved hjelp av tingretten ved et offentlig skifte. Arvingene står selv ansvarlig for å gi beskjed til skifteretten/ tingretten om boet skal skiftes privat eller offentlig. Ved innsending av erklæring om privat skifte må minimum en av arvingene påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser.
Domstolsadministrasjonen har en egen side om forskjellene på privat og offentlig skifte – les mer her.
Ofte kan det være vanskelig å ta stilling til hvordan man ønsker at skiftet skal gjennomføres, særlig i en tid som er preget av følelser. Det er ikke alltid en har oversikten over avdødes gjelds- og formuesforhold og man kan risikere å bli ansvarlig for gjelden. Det er i slike tilfeller hensiktsmessig å be skifteretten utstede preklusivt proklama før man tar stilling til formen for skifte. Vi har lang erfaring med å arbeide med de forskjellige skifteformene. Vi kan gjerne hjelpe til med spørsmål som måtte oppstå i den første fasen – men også gjennomføre det private skiftet for arvingene.
Konflikt
De fleste dødsbo skiftes privat og mange klarer dette uten at det oppstår konflikt. Imidlertid kan det oppstå både uklarheter og uenigheter underveis i arveoppgjøret – både knyttet til det praktiske og det juridiske. Det kan da være lurt å snakke med en advokat slik at problemene kan løses så fort som mulig og man kan unngå det som kan bli en vond og langvarig konflikt.
Skulle det oppstå store konflikter kan det være hensiktsmessig å sette bort forvaltningen av dødsboet. Dette kan gjøres ved at en av arvingene begjærer offentlig skifte.
Et ofte bedre alternativ til dette er å la en advokat bistå med forvaltningen av dødsboet og fordelingen av dette. Vi har flere ganger gjennomført privat skifte på vegne av arvinger som selv ikke har ønsket å samarbeide, men som har hatt tillit til vår håndtering av skiftet. I slike tilfeller vil alle spørsmål som arvingene må ta stilling til underveis bli håndtert skriftlig med oss, slik at det ikke senere kan bli tvil om hvordan valgene ble tatt. Det kan ofte være en løsning som fungerer godt mellom arvingene også i ettertid, da de ikke lenger trenger å bekymre seg for konflikt i relasjon til skifteoppgjøret.
Vi har omfattende erfaring med slike oppdrag og hjelper deg gjerne dersom du har spørsmål i relasjon til forvaltning av dødsbo. Les mer om dette her.
Ta gjerne kontakt også dersom du bare har spørsmål.