En ektepakt regulerer formuesforholdet mellom ektefeller enten ved å opprette helt eller delvis særeie, gå tilbake til felleseie eller regulere for eksempel «særeie i live, men felleseie ved død».
Ektefellers formue uten ektepakt er felleseie. Etter ekteskapsloven § 58 skal da formuesverdier som utgangspunkt deles likt mellom partene etter gjeldsavleggelse. Det følger derimot av ekteskapsloven § 59 at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere erverver ved arv eller gave (fra andre enn ektefellen) kan holdes utenfor delingen. Dette forutsetter at midlene er i behold. Regelen om skjevdeling gjelder verdien og ikke selve formuesgodet som verdien er knyttet til.
Det er ikke alltid nødvendig med ektepakt. Dersom man ønsker særeie gjennom ektepakt for å sikre seg at ektefellen ikke «gifter seg til formue» er det som følge av reglene nevnt over slik at dette hensynet allerede er i behold. Det typiske eksempelet er der den ene parten har en eiendom fra før ekteskapet som man etter ekteskapet benytter som felles bolig. Dersom ekteskapet ikke holder, har man etter ekteskapsloven § 59 mulighet til å holde den verdien man brakte inn i ekteskapet utenfor delingen. Muligheten forutsetter derimot at man krever det – og kan dokumentere at det er slik.
I en ektepakt kan ektefellene regulere inngående hvordan partene ønsker at formue skal fordeles både ved skilsmisse og ved død. Eksempelet ovenfor, «særeie i live, men felleseie ved død», gir den andre ektefellen arv dersom en dør. Ved skilsmisse blir det da ingen problemstillinger i relasjon til dokumentasjon av et eventuelt skjevdelingskrav. Særlig der det er store forskjeller i formue eller en ønsker å sikre seg for fremtiden kan det være hensiktsmessig å ha en ektepakt.
Det er ikke alltid en trenger advokat for å inngå ektepakt, dersom en for eksempel skal inngå fullstendig særeie. Det kan derimot ofte oppstå mange problemstillinger som det er lurt å rådføre seg hos advokat for å få løst. Dette gjelder særlig i relasjon til hva som skjer dersom en av partene dør eller det er særkullsbarn. I ektepakt kan en også regulere adgangen til å kreve skjevdeling. Dette kan være aktuelt der det kan oppstå problemstillinger i dødsboet.
Ta kontakt så kan vi bistå med å avklare problemstillingene og sette opp en ektepakt som tilfredsstiller deres behov.