Det er ikke uvanlig å ha en formening om hvordan en ønsker at ens arv skal fordeles. Arven fordeles etter arvelovens regler og det er i mange tilfeller ikke nødvendig å opprette testament. Dersom du er ugift og barnløs kan du råde over hele din nettoformue i testament. Dersom du er gift eller har barn er det visse begrensninger. Foruten disse begrensningene er det også strenge formkrav til selve testamentet. Dersom du ønsker en annen ordning en lovens normalordning er det viktig å opprette testament. Vi bistår stadig med rådgivning og oppsett av testamenter for klienter.
Skifteretten kan oppbevare ditt testamente. Det er ofte hensiktsmessig for å sikre at det gjenfinnes ved arvelaters død. Det er bare den som har utformet testamentet (eller dennes fullmektig) som kan få tilgang til testamentet før arvelaters død.
Pliktdelsarv – begrensninger i hva som kan rådes over ved testament
Pliktdelsreglene (se egen artikkel om arv) gjør at det i hovedsak er 1/3 av din nettoformue du kan råde over i testament. Dersom du har barn vil dine barn eller deres arvinger vil uansett arve 2/3 (fordelt på barna) av det du etterlater deg. Dette kan i testament begrenses til kr 1 000 000,- pr barn/ slektslinje, riktignok slik at hver av arvingene (for eksempel barnebarn) ikke mottar mindre enn kr 200 000,-. Husk at også en gjenlevende ektefelle har arverett. Ektefellens arverett kan begrenses men ikke under minimum på 4 G eller 6 G.
Et testament som inneholder disposisjoner som strider mot arvelovens ufravikelige regler om pliktdelsarv, vil være helt eller delvis ugyldig. Et testamente som ble satt opp før du eventuelt fikk barn eller ble gift blir ikke nødvendigvis ugyldig dersom du ikke rekker å endre dette. Pliktdelsreglene vil allikevel gå foran testamentet, slik at det må tilpasses. Det kan fort bli et problem med tolkning av slike testamenter ved arvelaters død. Det anbefales derfor at testamentet enten endres eller slettes hvis du får barn eller gifter deg.
Testament og arveplanlegging
Et testament skal regulere hva som skjer med din arv etter din død (dødsdisposisjon). Dersom det er bestemmelser i testamentet som skal oppfylles før din død (livsdisposisjon) kan dette ha betydning for disposisjonens eller andre disposisjoners gyldighet i testamentet.
Det er svært viktig at ordlyden i testamentet er klar og tydelig for å unngå problemer med tolkning av testamentet når det blir aktuelt. Dette kan være mange år frem i tid og din formuessituasjon kan ha endret seg mye. Dersom det er vanskelig eller umulig å tolke det som står i testamentet gjør ikke det at testamentet blir ugyldig, men det kan gjøre at det blir umulig å gjennomføre.
Gjensidig testament
Et gjensidig testament har til hensikt at to eller flere (som regel to) personer disponerer til fordel for hverandre. Vanligvis innebærer det at den gjenlevende testatoren skal arve førstavdøde. I slike testamenter skilles det mellom primærdisposisjon og sekundærdisposisjon. Primærdisposisjonen regulerer at den andre testatoren skal arve førstavdøde.
Sekundærdisposisjonen er det relevante og som regel hensikten med et gjensidig testament selv om den ikke er nødvendig. Dette er den delen av testamentet som regulerer hva som skal skje med formuen etter gjenlevendes død. Dersom dette ikke er regulert har som utgangspunkt den gjenlevende testator anledning til å disponere over hele formuen i testament også etter gjenlevendes død.
Sekundærarvingenes rett til arv vil allikevel ofte være usikker ettersom den gjenlevende normalt har anledning til å forbruke hele formuen. Det er derimot anledning til å begrense den gjenlevendes rådighet over formuen i det gjensidige testamentet.
Sekundærdisposisjonen vil ofte ha karakter av en arvepakt. I en slik arvepakt binder partene seg til å ikke endre testamentet etter førstavdødes død.
Husk at gjenlevende ektefelle vil har rett til å sitte i uskifte hvis denne krever det. Dersom førstavdøde har særkullsbarn må de samtykke til at gjenlevende sitter i uskifte. Samboere har ikke anledning til å sitte i uskifte og det kan da være særlig aktuelt å opprette gjensidig testament (i tillegg til samboeravtale). Den gjenlevende samboer kan innsettes som arving eller testamentet kan gi gjenlevende rett til å få arv på samme vilkår som uskifte. Husk at det er begrensninger i hva som kan testamenteres dersom partene har barn eller særkullsbarn.
Vi anbefaler at du tar kontakt om du er usikker på hvordan du kan fordele arv i testament, om ordlyden er tilstrekkelig klart formulert, eller du har andre spørsmål knyttet til testament.